Oppstartsfasen er perioden før studenten starter praksisarbeidet. For studentene vil perioden løpe fra de søker opptak til emnet til de møter praksisvert første gang. Studentene skal i løpet av denne fasen velge praksisbedrift og søke opptak. Det er noen avklaringer og formaliteter som bør være på plass mellom praksisvert og student for praksis starter.
Formål
Det er et mål at praksisoppholdet skal gi praksisbedrifter arbeidskraft og innsikt som studentene tar med seg fra utdanninga til bedriften. For studentene er det et overordnet mål at de gjennom praksisoppholdet skal få faglig kunnskap og utvikle ferdigheter. På universitetet bruker vi ordet læringsutbytte for å beskrive det vi vil at studentene skal lære. Læringsutbytte kan forstås bredt, og inkludere:
Praktiske ferdigheter inkluderer kompetanse innen faglig relevante metoder som brukes på en arbeidsplass eller i felt og på lab, for eksempel innsamling av prøver, håndtering av prøver, artsbestemmelser, pipettering, databehandling med mer.
Teoretisk kunnskap inkluderer faglig innsikt og forståelse, og er en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen.
Videre i karrieren vil det være nødvendig med en rekke kunnskaper og ferdigheter i tillegg til praktiske ferdigheter og teoretisk kunnskap. Dette kan være evne til kritisk tenking, samarbeid, jobbe med prosjekter, skrive, hente informasjon eller å bruke kunnskap i en ny kontekst. En nøkkelfaktor i arbeidslivet er å ha evnen til å kombinere teoretisk og praktisk kunnskap. Studentene lærer mange generiske ferdigheter under praksis, noe de selv ofte ikke er klar over. Dette er tema som vektlegges gjennom undervisningen i emnet som foregår på universitetet.
Med egeninnsikt menes at de blir oppmerksom på egne styrker og svakheter, og får erfaringer som kan hjelpe veivalg videre i karrieren. Studentene vil forhåpentligvis også oppleve motivasjon, for eksempel når de innser at den faglige kompetansen de har fått gjennom studiene har verdi for aktuelle samfunnsaktører og arbeidsgivere. Konkret bransjeerfaring kan også gi studentene et fortrinn som jobbsøkere. Dette er tema som vektlegges gjennom undervisningen i emnet som foregår på universitetet.
Mange fag er i dag i en rivende utvikling. Studenter som tar en faglig utdannelse lurer ofte på hvordan faget brukes i arbeidslivet og i samfunnet. Erfaring fra yrkeslivet i kombinasjon med en disiplinfaglig utdanning kan bidra til at studentene ser koblingen mellom vitenskapelig kunnskap, praktiske ferdigheter, yrkesutøvelse og samfunnsrelevans. Dette er tema som vektlegges gjennom undervisningen i emnet som foregår på universitetet.
Kompetansekartlegging og forventningsavklaring
Kompetansekartlegging og forventningsavklaring skal bidra til at studentene og praksisvertene har realistiske forventninger til praksisperioden. Det viktigste bidraget til forventningsavklaring er likevel at praksisvert og student har en god uformell dialog i oppstartsfasen og i praksisperioden.
Denne gir informasjon om din praksisbedrift og hvilke oppgaver som studenten kan forvente å utføre i løpet av praksisperioden. Beskrivelsen av oppgaver kan enten være detaljert eller mer generisk, avhengig av din bedrift sine behov. Praksisvert kan stille krav til forkunnskaper. Dette må opplyses i informasjonsskrivet. Klikk her for mer informasjon. Studentene får tilgang til beskrivelser fra alle aktuelle praksisverter.
Utplasseringene utlyses og administreres av universitetet. Når studentene søker opptak til emnet, skriver de et kortfattet motivasjonsbrev som blant annet beskriver hvorfor de ønsker praksis. Motivasjonsbrevet danner grunnlaget for hvor studenten blir plassert, men det tas også andre hensyn, for eksempel dersom flere studenter ønsker samme praksisbedrift enn bedriften har praksisplasser eller for å benytte så mange som mulig praksisverter.
Studentene er unge mennesker som studerer til en bachelorgrad eller mastergrad. De fleste studentene har to-tre års utdanning fra Universitetet før de har praksis. Studentene som er tatt opp til emnet skal skrive en CV. CV'en vil sendes til de respektive praksisvertene for at de skal bli bedre kjent med studenten sin arbeidserfaring, kompetanse og utdannelse.
Vi forventer at virksomheter går gjennom sine HMS-rutiner med studenter ved det første møtet i praksis. Videre forventes det at studentene jobber med faglig relevant arbeid. Arbeidet bør også være nyttig for praksisverten. Som i andre stillinger i arbeidslivet kan arbeidsoppgavene inneholde varierende grad av feltarbeid, labarbeid, kontorarbeid, undervisning, møter, skriving osv. Jobben kan inkludere et eller flere ulike prosjekter.
På denne siden finner du mal til trepartsavtale om praksisopphold mellom studenten, arbeidsgiveren og utdanningsinstitusjonen.
Under praksis er det forventet at studentene overholder arbeidstid og inngåtte avtaler vedr. denne, samt utføre avtalte oppgaver etter beste evne. Videre skal de gjøre seg kjent med bedriften og arbeidsoppgaver knyttet til praksisen, følge og overholde instruksjoner om sikkerhetsregler på bedriften, samt overholde eventuell taushetsplikt/ fortrolighet (se nedenfor) knyttet til praksisen. Studentene trenger også utstyr og plass som kreves for å kunne utføre oppgavene de blir satt til. Studentene vil trenge veiledning og opplæring i praksisperioden, men det er også forventet at de aktivt engasjerer seg i egen læringsprosess og har ansvar for egen læring. Studentene kan selv holde rede på tidsbruken hos praksisvert. Korttids sykdom og fravær som hindrer studenten i å møte til avtalt tid håndteres av praksisvert og student i samråd. Studenten gir beskjed til sin kontaktperson og avtaler nytt tidspunkt. Faglærer bør informeres ved langtidssykdom. Etter praksis vil de fleste studenter sette pris på å motta en attest.
På denne siden finner du mal til trepartsavtale om praksisopphold mellom studenten, arbeidsgiveren og utdanningsinstitusjonen.
Studentene skal ikke lønnes under praksisperioden.
Avhengig av hvilken utdanningsinstitusjon studenten kommer fra, kan noen av studentens ekstrakostnader i forbindelse med reiser dekkes av utdanningsinstitusjonen og til praksisvert. Det anbefales å ta kontakt med faglæreren eller administratoren for avklaring (se seksjon "Ta kontakt" på denne siden).
Formelle krav
Det er enkelte formaliteter som må være på plass før praksisperioden, både fra studenter og praksisbedrifter.
Faglærer informerer studenter og praksisvert om valg av praksisvert, og setter dem i kontakt med hverandre. Da er det opp til student og praksisvert å avtale første møte. Under første møte kan det være greit å gå gjennom informasjonsskrivet, underskrive avtale om praksis, fortelle nærmere om arbeidsplassen, forklare og avklare arbeidsoppgaver for studenten, samt lage en timeplan. Det er viktig at praksisbedrift og student undertegner en kontrakt for å ha en omforent forståelse av hva praksis innebærer. Kontrakten fastsetter et minimum antall timer studenten skal bruke i praksis og er fastsatt i kursbeskrivelsen. Erfaring tilsier at det er lurt å avtale et møte og starte så snart som mulig.
Mer informasjon om forberedelse til første møte finner du på denne siden.
Det er viktig at dere som praksisvert diskuterer taushetsplikt med studenten, dersom det er aktuelt. En fortrolighetsavtale skal hindre at konfidensiell informasjon blir offentlig tilgjengelig. Fortrolighetsavtalen er et viktig signal om at informasjon fra bedriften ikke skal distribueres, og at det medfører et juridisk ansvar å signere på avtalen. En fortrolighetsavtale gjør presentasjonen av informasjonen tryggere. Fortroligheten er gjensidig, og begge parter kan kommunisere mer åpent med hverandre. Mange studenter skriver åpne blogger om praksisoppholdet. For å sikre at konfidensiell informasjon ikke blir tilgjengelig kan det være nyttig at praksisvert leser utkast til blogger før de publiseres.
Helse, miljø og sikkerhet
De fleste studenter vet ikke hvilke arbeidsoppgaver det er forventet at de skal utføre ved en praksisbedrift, de mangler erfaring og de er ikke vant med rutiner for helse-, miljø- og sikkerhet (HMS). Dette gjør praksisstudenter ekstra utsatt for uønskede HMS-hendelser.
Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø har publisert informasjon om forsikring av studenter i praksis på sine respektive nettsider. Vi anbefaler at du besøker nettsiden til den institusjonen din student kommer fra.
Du kan alltid ta kontakt med våre konsulenter om du trenger mer informasjon. Bruk gjerne kontaktdetaljer som du finner på denne siden.
Praksisvert må informere praksisstudentene om HMS-rutiner for i bedriften. Dette er spesielt viktig at studentene får tilstrekkelig opplæring i å utføre arbeidsoppgaver som kan medføre økt HMS-risiko, for eksempel arbeid på lab, under feltarbeid eller bilkjøring. Det er naturlig at studentene utfører sikker jobbanalyse, på lik linje med faste ansatte i bedriften.
Kontakt alltid helsepersonell først ved ulykker. Følg også standard prosedyre i bedriften for å rapportere ulykker. I tillegg er det viktig å informere faglærer ved studenten sin utdanningsinstitusjon. Denne er ansvarlig for å kontakte studenten sine pårørende ved alvorlige hendelser.
Sørg også bedriften din har fått riktig kontaktinformasjon til studenten (både epost og telefonnummer), og at studenten vet hvem den kan kontakte i din bedrift.
Fallgruver
- Venter for lenge på å ta kontakt. Studenten skal ha mange timer med praksis og både praksisbedriften og studenten skal gjerne koordinere praksis med andre aktiviteter. Løsning: Det er en fordel dersom praksivert og student møtes og gjør avtaler så snart som mulig etter at faglæreren har gitt beskjed om praksisplassen. Ved behov kan faglæreren eller konsulenten ved institusjonen kontaktes for å sørge for at studenten tar kontakt (se "Administrativ Støtte").
- Urealistiske forventninger. Studenten kan ha urealistiske forventninger til arbeidsoppgaver som skal utføres, når det for eksempel gjelder hvor mye de kan jobbe i felt eller faglig bredde. Praksisvert kan ha urealistiske forventninger til studentens kompetanse. Løsning: Gi mer informasjon enn du tror at studenten trenger. Ha en god dialog med studenten og spør om det er gitt tilstrekkelig informasjon.
- Studenten mangler arbeidsoppgaver. Løsning: Legg en plan for arbeidsoppgaver som studenten kan hjelpe til med å utføre, selv om bedriftens kontaktperson ikke er til stede. Oppgavene bør være relevante for studenten sin utdanning, men trenger ikke være superspennende eller varierte. Avtal jevnlig kontakt med studenten om arbeidsoppgaver og fremdrift.
Hva sier studentene
"Som bachelorstudent på Biovitenskap så får du bred kunnskap i mange ulike områder og det kan være vanskelig å velge en retning. Som hva er det egentlig jeg vil gjøre videre? Burde jeg starte på master? Hvilken retning er best å gå? Dette er noe jeg har slitt med mye den siste perioden og stresset mye over, og tror det er mange andre som sliter med de samme tankene."
Nathalie F., Biopraksis UiO
"Igjennom praksisperioden hos [bedrift] ser eg fram til å bli meir kjent med korleis kunnskapen rundt biologi blir brukt i praksis, eg trur det kan bli ein veldig interessant og lærerik praksisperiode."
Vebjørn L., Biologipraksis UiB
"Det var litt skummelt å selv være ansvarlig for å kontakte praksisvert og jeg var litt nervøs før første møte. Men frykten viste seg å være ubegrunnet. Praksisvert var utrolig imøtekommende og positiv under første møte. Jeg gledet meg til fortsettelsen."
Tidiligere student i BIO298, UiB
"Jeg trives spesielt i felt, noe jeg håper å få gjøre mer av i fremtiden. Nå er jeg blitt 28 år og ivrig etter å snart komme ut i arbeidslivet etter mange år med studier. Derfor tenkte jeg at det kunne være fint å lære mer om hva en biolog kan arbeide med utenfor universitet, og BIO298 gir en super mulighet til dette. Jeg har erfaring med at man lærer veldig mye gjennom praksis og tilegner seg ferdigheter man ikke kan lære i forelesningssalen. "
Eline, Biologipraksis UiB
Synes du vi kan gjøre denne nettsiden bedre? Savner du noe? Vi setter pris på din tilbakemelding.
Klikk her for å sende oss dine tanker.